Du vet da du har hatt en skikkelig fin dag, på en vanlig hverdag...Den følelsen...Den har jeg i dag! Jeg skal ærlig innrømme at det er en fantastisk følelse!
Et par timer som flittig student på første benk i forelesning, idemyldring til bacheloroppgave, for så å vandre gatelangs i det folk kaller storbyen. Denne storbyen er verken stor eller skummel om man blir kjent med den, kan jeg fortelle. Tidligere, som i 'noen år tilbake', hadde jeg mange tanker om hvor forferdelig det måtte være å bo her i denne storbyen, med stress, trikk, bane, masse mennesker, ekle mennesker.. De tankene er lagt på hylla, og man kan faktisk ha et ganske fint og innholdsrikt hverdagsliv her og. Uten stress i blant også, faktisk! Man får oppleve hele rangsstigen av folk i samfunnet også, for å si det sånn. Ikke så dumt det, egentlig. Fremmedfrykten blir vel i grunn litt mindre om man lærer menneskene rundt seg å kjenne, uansett hvilket trinn på rangstigen de har i samfunnet. Det hadde du kanskje ikke trodd? I alle fall trodde ikke jeg det, for noen å siden, men tidene og meningene kan faktisk forandre seg, gitt. Det og må jeg si jeg er glad for.
Dessuten er jo mulighetene mange, mange, her. Om man bare har ork til å benytte seg av dem. Livet må sies å være flott da man på måfå vandrer litt rundt i gatene og finner en fin plass å ta seg en lunsjbit. Om man har med seg ei god venninne gjør jo det i grunnen opplevelsen enda morsommere og bedre. Etter lunsjbiten reiser man seg opp og rusler videre og finner en eller to eller tre butikker man bare må innom og titte i. Man planlegger leilighet- og husinnredning, eventuell borddekking til bryllupsfest. Uten en eneste ring på noen finger. Uten å kjøpe noe. Og i den fjerde butikken har de et skikkelig utvalg på klær som er satt ned 70%, og venninna di springer frem og tilbake mellom prøverommet og klesstativet og finner skikkelig mange fine kjoler. Man har noen valg man må ta da vettu, da man er litt prinsesse i kjoleavdelingen. Så finner man en sushirestaurant så hun som har løpt frem og tilbake med alle kjolene får fylt opp igjen kroppen med energi. Sushi er forøvrig noe av det bedre man kan fylle opp energilagrene med, men det har dere kanskje skjønt at jeg synes.
Da energilagrene er fylte melder kaffesuget seg, og man kan bare reise seg opp fra sushibordet og skaffe seg en kopp kaffe. Som jeg sa, mulighetene er mange her i storbyen, bare man benytter seg av dem. Jeg kan slenge med enda et bilde av hva som ble tenkt og bestilt paralellt med kaffekoppen.
Godt var det, i alle fall. Så skilte venninna mi og jeg veier, hun hoppa på trikken og jeg tok banen hjem. Regner med at vi begge hadde smil om munnen, for dagen hadde jo til da vært så utrolig hyggelig! Vi kan å nyte hverdagsøyeblikkene. I dag hadde jeg forøvrig ingen planer om å gjøre noe med den øverste tanken som er beskrevet på bildet over, så jeg planta meg i sofaen og betalte ei regning, faktisk. Det er forsåvidt ikke noe jeg liker å gjøre, men da resten av dagen hadde vært så fin, så skulle neimen ikke den regninga få ødelegge godfølelsen jeg var eier av i dag. Men så tror du ikke min bedre halvdel ringte og spurte om vi ikke kunne møtes i sentrum da han var ferdig på jobb. Jeg likte ideen og spratt opp igjen fra sofaen og kom meg til sentrum igjen. Jeg overså glatt faren for at desserten kunne forsvinne av kroppen, med det tempoet jeg hadde ned til banen. Ingenting ante jeg om at han allerede hadde tenkt på bursdagsgave til meg. Om en måned er jeg faktisk nærmere tretti enn tjue, noe som både skremmer og gleder meg litt. At han skulle tenke på gave allerede hadde jeg kanskje ikke helt forventet. Så det var en fin overraskelse. Så nå krysser jeg fingre og tær for at jeg skal få klokke med nrk-vente-logoen på. Du kan godt få synes at den er barnslig, jeg syns den er skikkelig arti.
Så da jeg egentlig tenkte at den feiende flotte dagen var over, så ble dagen i grunn enda bedre! Det får meg til å tenke at livet må være utrolig bra da så mange små ting kan være så svært! Hvis man bestemmer seg for å ha hjartet på rette staden - i hverdagen - så blir livet ganske fantastisk! Jeg kunne helt sikkert skrevet et helt blogginnlegg ved bare å ramse opp sitater og ordtak, men jeg skal skåne dere for det i dag.
Her ser du meg med hjartet...kanskje ikke helt på rette staden? Men jeg kan nå meddele at i dag har hjartet mitt vært på rette staden. Takk!
