Mari

Her jeg opprinnelig kommer fra er det en gammel tradisjon at det er lov til å gå barbeint da gjøken galer for første gang. Da er det så varmt, at man kan få "kute bærbeint på pleksla". Synd ikke google translate fungerer på Solung, så jeg får oversette selv: springe barbeint på den pløyde jorda". Noe nytt jeg lærte i dag, som også har med gjøken å gjøre er at: Gjøk i vest, det er best. Det vil si at det er lyse utsikter for de som hører gjøken galer i retning vest for der man er. Det har jeg gjort i dag, og jammen har jeg trua!

Det er lyse utsikter da en fortsatt, etter fire år, kjenner det kribler i magen da en møter kjæresten sin. Det er jo lyse utsikter for oss da vi endelig har fått oss egen bopel. Jeg har de siste ukene vært ganske frustrert. Vi har surfet rundt på finn til stadighet, funnet aktuelle leiligheter, dratt på visning, lagt inn bud, og til og med vunnet to budrunder, men tapt de igjen fordi andre har hatt ansinitet i Obosklubben. Men som de sier, alle gode ting er tre! Vi tapte riktignok den tredje budrunden, men vi tok bakveien som to andre tidligere hadde gjort på oss, og slo til med min Obosrett. Vips så er vi eiere av en, etter min mening, fantastisk fin leilighet i akkurat det området vi ønsket oss. Det kan hende det kommer noen bilder derfra etterhvert. Det er riktignok en "flytt-rett-inn-leilighet", men det er jo alltids ett eller annet man har lyst til å endre for å få sitt eget personlige preg på bopelen. Gleder meg vanvittig til vi overtar nøkkelen!

I tillegg til den siste tidas boligjakt, har jeg og Veronika skrevet vår bacheloroppgave om foreldresamarbeid til det beste for barn i vanskelige livssituasjoner. Utrolig mye jobb er lagt ned, og vi satt til slutt i nesten to døgn i strekk og bare skrev og redigerte, redigerte og skrev. Ferdig ble vi, og levert ble den! Så nå har jeg endelig sommerferie! Passer jo fint med det fine været som har kommet hit til Østlandet nå! Bildet over er copyright-a meg og mamma'n min. Jeg er nemlig hjemme på en liten ferietur hos a mor. Vi tok oss en kveldstur bort til badeplassen etter en søndag fylt av arbeid.

Her ser du Ronja i full sving! Hun holdt kontroll på oss ute i hagen. Vi har nemlig planta et par epletrær, og tre bærbusker. Det var litt gravejobb, men jammen fikk vi det ikke til, græpa kvinnfælk som vi er! I tillegg har vi kosa oss med middagsbesøk og innvielse av grilling på den nye verandaen i dag. Vi valgte en fin dag, for sola skinte fra en blå himmel som kun hadde noen fine og hvite sommerskyer på seg i dag. Vi spiste deilig grillmat mens vi nøt utsikten over en blikkstille sjø.

Kanskje ikke akkurat enkelt å se sjøen, nettopp fordi den var så blikkstille, men den er bak de hiterste og grønneste buskene!

Så med en sånn start på den to uker lange sommerferien jeg har unnet meg i år, kan jeg si at gjøk i vest - det er best!  

I den fantastiske kveldssola i dag gikk min kjære og jeg oss en tur til butikken for å kjøpe is, vi valgte som du kan se nedenfor Lollipop! Alltid en slager på varme sommerdager som i dag. Jeg bor, som tidligere nevnt, på byens "blendahvite" vestkant. "Blendahvit" om vi ser bort i fra meg da, og praktikantene fra Asia. Det er utrolig mange hyggelige mennesker som bor her, for eksempel damen som i dag kom bort til meg etter jeg hadde parkert i gaten og minnet meg høflig på at jeg burde parkere bilen en halvmeter lenger bak fordi panseret var parkert på feil side av "parkering forbudt skiltet". Men som alle andre plasser er det også noen som ikke er like høflige, eller like hyggelige da, kan man si. Som hun som sto bak oss i kø da vi sto klare til å betale for våre Lollipoper. Det sto to fjonge damer bak oss i køen, den ene var ute i samme ærend som oss og skulle ha en is og et par småting til, den andre hadde en bugnende handlekurv. Mannen hennes hadde på seg tight (skikkelig tight) sykkelshorts og løp til og fra mellom butikkhyllene og til handlekurven for å fylle den til randen. Damen sto med sirlig knyttet silkeskjerf rundt halsen, håret lå perfekt formet rundt ansiktet - og ja - du skjønner resten av tegninga. Poenget var at damen med isen og de to andre småtingene gikk foran den bugnende handlekurven for å komme seg frem for å betale tingene hun skulle ha, hun hadde nemlig ikke lagt merke til at damen med det sirlige knytede skjerfet sto like ved og snikleste i ukens utgave av Se og Hør. Det tok ikke lang tid før hun merket det da, kan du si. "Jeg ER her ALTSÅ!" halvveis skrek damen med skjerfet. Erik og jeg snudde oss og fikk øye på en litt paff dame med en is i hånden som unnskyldte seg, en snurt dame som buste frem til kassa med den bugnende handlekurven sin og en forvirret mann i tight sykkelshorts som brukte et par sekunder på å lokalisere den bugnende handlekurven han skulle fylle med enda mer før det skulle betales. Damen med skjerfet var kanskje litt utålmodig for at mannen i den tighte sykkelshortsen brukte for lang tid på å fylle handlekurven deres? Eller så ble hun vel irritert for at hun ikke syntes så godt, til tross for at hun hadde lagt hvert eneste hårstrå på hodet i helt riktig form og hele dagen hadde klart å unngå søling av grønnsaksshakemåltidene på det kritthvite antrekket. Damen med isen måtte nå vente en hel bugnende handlekurv før hun fikk betalt isen sin, og Erik og jeg gikk ut av butikken mens vi ristet på hodet over hvordan enkelte snakker til ukjente rundt seg.

Den egentlige grunnen til at jeg fortalte historien over bildet er for å legge fokuset på de viktige tingene i livet. Setningen med tre ord: "Jeg er her" kan bli sagt i så mange omstendigheter. Damen på butikken valgte å si det i en krass tone til en ukjent person i dag, fordi hun mente hun skulle lasse på alle varene sine og betale de mens den andre damens is smeltet. I går valgte jeg å legge de samme ordene i min munn, i en langt mer vennlig tone, til en av mine nære kamerater. 

Langhelgen som nettopp er over var fin. Jeg hadde min siste arbeidsdag i butikken, vi var en hel dag på dugnad med min nærmeste familie på mine hjemlige trakter hvor Erik fikk kjøre traktor en hel dag, vi jobbet til vi var støle, grillet for første gang i år og koste oss med pavlova terte til dessert. Mandagen var det duket for fotball på Røa, som fotballfruen Silje er disket hun opp med fire hjemmelagde pizzaer, Manchester United- tallerkner og -servietter. En haug med både fotballgale og ikke så fotballgale gutter og tre jenter var på plass. Til alles fortvilelse ble det tap for de røde, men vi trøstet oss med at det ikke er helt avgjort enda, og vi tok oss en tur på byen. Det ble litt mer øl og masse latter! En veldig koselig kveld! 

Dagen etter strålte sola og vi troppet på nytt opp på Røa med grillmat, klar for å bruke den nye grillen deres for første gang. Så kom det en telefonsamtale med veldig triste nyheter. Igjen hadde armene mine lyst til å strekkes ut og rundt alle som har det vondt. Man føler på at man har så lyst til å hjelpe, men uansett hva man kan tilby av hjelp, så bringer det ingen tilbake til livet. Latteren vi hørte kvelden i forvegen hadde stilnet, og uansett hva man tilbyr av hjelp, kommer den jo ikke tilbake. Det eneste jeg kunne bidra med var en klem til en nær kamerat som har mistet en nær kamerat, og både vise og si de tre ordene "jeg er her".

Følelsene den triste beskjeden førte med seg, det var kanskje de som gjorde at både Erik og jeg reagerte med oppgitt risting på hodet på vei fra butikken i dag. Er det så innmari nøye at du skal gå med din bugnende handlevogn foran hun som står der med en iskrem som smelter om du ikke en gang er ferdig med å fylle handlekurven din? Jeg vet jo med meg selv at tålmodigheten min til stadighet blir satt på prøve, nok en gang har jeg fått en oppvekker og er klar for å øve på og øke grensen min for hvor langt strikken min rekker før jeg blir irritert. Nok en gang har vi fått bevist hvor skjørt livet er. 

Jeg er klar for å tilgi de jeg ønsker å tilgi. Jeg er klar for å telle til ti før jeg blir sint. Jeg skal bli flinkere til å hjelpe både kjente og ukjente med meg, akkurat som damen i dag tipset meg om min feilparkering. Jeg er klar for å fortsette å være god og snill mot alle jeg har rundt meg.
-For du vet aldri hva morgendagen bringer... 

Ja, sånn er det å skrive bacheloroppgave. Barna er ikke akkurat den type barn vi skriver om i bacheloroppgaven. Det er i grunn godt å få en daglig dose av barn utenfor kategorien "barn i vanskelige livssituasjoner" som man leser og skriver om dagen lang! Sushipause er også digg.

Hvordan det går med selve oppgaven? Det går veldig bra! Vi starter hver dag med å si... "Ja hvordan skal vi begynne i dag?" "Vi begynner med å skru av tv'en og tar oss en kopp kaffe" og etter det ruller og går det tå sæ sjæl! Godt å se ordene løper bortover på skjermen.  

Jeg har tidligere sammenlignet meg selv med gullfisken, som glemmer fort. Minn evne til å kjapt glemme hvor kjipt ting en gang var, kan i blant være ganske grei å ha. Som for eksempel den gangen jeg var irritert på en symaskin og en datamaskin som ikke gjorde som jeg ville da jeg ville det. For noen måneder siden la jeg ut dette innlegget. Jeg hadde fått en ufrivilling test av kroppen på treningssenteret jeg var medlem av den gangen. Det virket jo mot sin hensikt, og jeg sa opp abonnementet på denne plassen, da det ikke passet meg at en mann skulle bestemme hva jeg skulle gjøre. Jeg har respekt for de som er personlige trenere, de gjør sikkert en utrolig god jobb for de som melder seg på time med personlig trener. Jeg tror jammen jeg en eller annen gang kanskje kunne tenkt meg en time hos en personlig trener, men som med alt annet i mitt liv liker jeg å bestemme selv når det skal skje. 

I går følte jeg på en rastløshet det er lenge siden jeg har kjent på. Jeg følte for å springe sekstimeteren hundre ganger på rad. Jeg hadde nok ikke klart det, men jeg hadde riktignok lyst til det. Så da min venninne spurte om jeg ville bli med å trene på et treningssenter oppi åsen her, så meldte jeg meg inn med en gang. Jeg måtte forsikre meg på forhånd om at det ikke vandrer personlige trenere rundt og tvinger på en tester for ditt og datt. Det ble jeg forsikret om at det ikke var, og i dag var treningstightsen tilbake på og der jeg presset meg selv til å løpe noen minutter mer enn jeg trodde jeg skulle klare. Da kunne jeg vel minne om denne:



Som denne flodhesten har jeg også et mål. Mål er viktig for at man skal gi maks da man trener, ha noe å jobbe mot er jo fint i alle tilfeller.. Så jeg har også satt meg mitt mål ved å melde meg inn på dette treningssenteret. Et mål jeg tror mange som trener har; bikiniform! Jeg har mine tvil på at det målet blir nådd før denne sommeren, så sånn sett er det jo fint at jeg har valgt å ikke ha noe ferie denne sommeren... Kanskje du får se meg i fit bikiniform om noen år... Langsiktige mål er fint da vettu, mangler så langt noen delmål... Men delmålene får til å begynne med være å løpe litt lenger enn jeg tror jeg kan hver gang jeg gjør som flodhesten; løper på 3Dmølla.

Det er spennende tider her hjemme hos oss. Vi har planer om å bli gjeldsslaver, bruker noen minutter på finn.no hver dag og er stadig rundt på visninger på leiligheter. Etter hver visning kommer påfølgende budrunder...som gjør at man tenker sånn 


Etter å ha vunnet budrunder, men tapt på klubbmedlemskap... Vi blir begge seende ut som to sitroner her vi sitter og er sure på denne klubben, før vi finner ut at vi har vi to valg da.... gi opp eller fortsett. vi vurderer det valget like nøye som hvilke leiligheter vi velger å være med i budrunder på.. og ender alltid opp med samme resultat på det valget...

Jeg sier som Lillebjørn Nilsen; "med huet under armen og armen i bind, vender jeg livet det annet kinn, og legger tippelappen inn hver onsdag!"

Ønsk oss lykke til de kommende ukene! Håper etterhvert at jeg får plass til tavleveggen, benken med masse puter i, tallerkenhylla og alt det andre jeg har planlagt å få inn i leiligheta mi.

Dette er hva alle ordene mine går til for tiden. -plansjer med tanker i system!

Denne våren jeg så lenge har ventet på har kommet. Endelig skal jeg avslutte min utdannelse som førskolelærer, jeg er bare en bacheloroppgave unna! Jeg gleder meg veldig til å begynne å jobbe. Samtidig er det litt trist. Den aller siste dagen på skolen var på tirsdag, det er jo litt rart. Et valg vi tok i januar var tema for bachelor, og om vi ønsket å skrive den alene eller sammen med noen. Nå er jeg veldig glad for at Veronika og jeg valgte å skrive vår bachelor sammen! En hel vår med samarbeid om bachelorskriving, sushi, skravling og sukkerspinn! S-måneden er i gang! Som du ser over, så er tanker satt i system og relevant litteratur er funnet frem. Dette blir bra!

Optimismen lenge leve! :-)

Den aller siste dagen i påskeferien, 2.påskedag, pleier jo å være en dag man nyter til det fulle. En mandag fri liksom! Jeg visste at denne mandagen kom til å bli blå, så jeg satte på de blåeste buksene jeg fant i klesskapet, likegreit først som sist. Jeg visste at den kom til å bli blå fordi jeg som alltid er sent ute med å fullføre skoleoppgaver. Det meste innholdet i oppgaven var på plass før jeg tok påskeferie, men en puss, ikke bare finpuss, var på sin plass! Takk og pris syns jeg mine nye knallblå bukser er ganske kule, så de gjør meg glad! Først nå, en time over midnatt, ble både pussen og finpussen og litteraturlista av skoleoppgaven ferdig. Du veit, jeg er som Skipper'n, eter spinat og tar i et tak - skippertak! 

I dag har jeg også levd for pauser. En facebookpause i ny og ne, en blogglesepause i ny og ne, en hente vann pause i ny og ne... Det må til! Det er vel kanskje på grunn av alle disse småpausene jeg nå har sittet ut i de sene kveldstimer med denne hærsjens oppgaven. Som dere kanskje har skjønt er jeg en dame (wæ, les: jente) som ikke er riktig god på å fatte meg i korthet da det kommer til skriftlige greier. Jeg liker også å reflektere mye da, både over meg selv og observasjoner jeg gjør av folk, hendelser og ting rundt meg. Dermed syns jeg totusen ord var litt for kort for oppgaven som denne gangen skulle leveres, men takkemegtil klarte jeg ikke å snevre inn mitt ordglade skriftspråk til under maksimalgrensen denne gangen - også. Siden jeg har måttet sitte med pirkarbeidet det er å snevre inn teksten min, måtte jeg bare få utløp for alle ordene jeg måtte slette i worddokumentet her på bloggen nå, før jeg legger meg.

Den lengste pausa jeg hadde i skrivingen min i dag, det var middagspausa! Våre tidligere omtalte naboer er nå ikke naboene våre lenger. I løpet av påskeferien forlot de mugg, rotter, maur og oss til fordel for en ti ganger så stor leilighet som vår naboleilighet, ingen mugg og heller ingen kjente naboer. Kan du tro det er sorg i mitt lille krypinn, for jeg kommer jo til å savne muligheten til å bare slippe på seg slippersene og traske ti meter bort for å se på en tvserie, få uventet spontan-skravle-besøk i ti minutter, ha kompani mens gutta ser fotballkamper, eller for ikke å snakke om felles frokost eller middag ute i hagemøblementet under de fine epletrærne. Men er det altså et faktum, det tar oss fem minutter å kjøre med bil for å få opplevd noe lignende nå. En ganske trist realitet. 

Men i dag da, så ble vi invitert som de første middagsgjester. Takker ydmykt for det.
 
Her er det blide samboerparet og middagen som ble servert. Hjemmelaget pizza med fyllet "man tager hva man haver". Skikkelig digg.

De har allerede fått det veldig hjemmekoselig i sitt nye palass, og jeg gleder meg til et glass brus, eller vin der etterhvert. Fem minutter med bil tilsier vel en halvtimes gåtur? Det er jo fin trim, særlig da det bare er oppoverbakke fra vårt krypinn til deres palass! Unner de virkelig å ha litt bedre plass i mer helsevennlig miljø! 

Ellers begynner vel klokka å tikke langt inn på sovetiden. Klapper meg selv på skuldra og sier "Du har vært skikkelig flink i kveld med oppgaven, så siden den er levert kan du ta igjen den tapte påskefridagen i dag i morgen!" Ha en fin dag da dere står opp, alle sammen! :-)

Denne påskeferien har vært variert. Det gikk fra femstjerners spahotell til veldig primitivt hytteliv på noen timer. Hva jeg likte best? Klarer rett og slett ikke velge. Det er kanskje ikke så viktig heller? Henge jakken på en silkekleshenger er jo stas, og sette støvlene foran vedovnen for å få varmen i de igjen etter en tur ute er jo også stas. Alt har sin sjarm. 

Som jeg allerede har nevnt har jeg siste delen av påskeferien min hatt tilholdssted på påskefjellet! Tradisjon tro tok jeg turen til tante og onkels hytteparadis. 


Påskehøna (les vinkartongposeholderen) hadde også tatt turen til fjells! Som bildet forteller deg, så var det ikke tv'en som sto for underholdningen denne påsken - heller. Det er langt morsommere å være sosial med en kortstokk i ene hånda og et vinglass i andre hånda! 

Her er min kjære fetter med velkomstjägersnapsen og se og hør påskequiz! Hygge.
Etter å ha spist nydelig mat på viltaften hos hyttenaboene, spillt kortskalle, spillt amerikaner, drukket rødvin i godt selskap, sett på hopprenn i Rønningskollen, sittet på verandaen og nytt sola og spist skikkelig god fårikål med lammekjøtt..rett og slett vært en ekte livsnyter til fjells, kom denne kjekkasen og hentet meg:

 Vi tok turen til hans hytte litt lenger oppi dal'n før turen gikk hjem igjen til Oslo natt til i dag. Vi skulle liksom slippe unna påsketrafikken vi da. Lure som vi var dro vi avgårde nedover E6 ganske sent, enda godt ferien hadde vært fin og vi var blide og opplagte, for det var nok ikke bare vi som hadde tenkt den tanken, det var fortsatt kø selv om klokken var rundt midnatt. 

En fantastisk påskeferie har det vært med både Prahaferie og hyttelivferie! Takk til alle jeg har delt denne ferien med for en fin opplevelse!  :-)

Siden jeg ikke fikk lastet opp alle de bildene jeg ønsket i forrige innlegg, kommer de resterende som perler på en snor her:

Den velkjente klokken i Praha som viser både tid på døgnet, tid på året, horoskop og en gang i timen viser figurer i tårnet. Avsluttet med trumpetspill av en narr -  etter min mening utkledd som påskekylling.

Her er Karlsbroen som ble bygget fordi de foregående broene hadde blitt tatt av flom. Oppå broen er det mange statuer. 
 

Lokal mat - potetsuppe i brød!

Mamma i full firsprang etter meg... Samtidig som hun prøver å få med seg alt som er å se rundt på slottet.

Det var nydelige kunstverk inne i den største katedralen oppe ved slottet. Utrolig fine farger og ganske majestetisk atmosfære.

Der, fikk jeg endelig delt resten av bildene jeg ønsket å dele fra turen :-) De skal jo egentlig stå i sammenheng med det forrige innlegget.